Shagya-araberen er en av Europas eldste kultiverte hesteraser, med mer enn 200 års dokumentert og nøye nedskrevet planlegging av avl og avstamming. For mange av dagens Shagya-arabere kan man ved å følge stamtavlen tilbake i de gamle stambøkene finne frem gjennom mer enn 20 generasjoner tilbake før man er tilbake til opprinnelsen; ørkenarabere.

Shagya-araberen avlen ble organisert i 1789 med det berømte keiserlige stutteri Babolna som hovedstutteri. I tillegg ble Gorazde, Radautz og Topolcianky viktige deltagere i avlen som skulle forsyne storkeiserdømmet Østerike-Ungarn med gode kavaleri-hester. Kavaleriets effektivitet stod og falt med hestenes kvalitet, og de øverste militære myndigheter besluttet å selv starte oppdrett av en hardfør ridehest med stor yteevne og intelligens.

Det ble foretatt ekspedisjoner til Midt-Østen, Keiser Franz Josef organiserte selv en av de største ekspedisjonene, og det ble kjøpt inn arabere fra beduinstammene som dannet grunnlaget for avlen

Denne hardføre og edle araberhesten ble datidens fremste krigsmaskin, med uovertruffen utholdenhet og hurtighet, nøysomhet, lydighet og med overnaturlig evne til selv å finne veien tilbake til utgangspunktet og eiere, selv i de vanskeligste situasjoner.

Shagya-araberen ble raskt offisershesten i det keiserlige kavaleri, og gallahesten ved det keiserlige slott. Ved hoffet ble det snart et ordtak som lød : "hard som en Radautz".

De mest betydningsfulle av de importerte hingstene var: Shagya, Gazlan, Gazal, Koheilan, O'Bajan, Mersuch, Amurath, Siglavy Bagdady, Kemir, Jussuf, Kuhailan Haifi og Kuhailan Zaid.

Disse linjene kan man fortsatt finne hos dagens Shagya-arabere, men noen linjer er sjeldnere å finne enn andre.

Først nevnt er den kjente honningskimmelen Shagya, født i 1830 i Beni Sahers beduinstamme. Denne hingsten var så fullkommen at han var riktig mye benyttet og er idag praktisk talt å finne i alle stamtavler.

Etter at rasen ble vanligere i Vest-Europa ble det ønskelig at rasen fikk et navn som ikke var så knyttet til Babolna, Shagya bidro altså ikke bare med sin type, eksteriør og egenskaper, men også sitt navn. Hingsten var ikke bare billedskjønn, men også en ytterst stor avlshingst med en mankehøyde på 160cm.

Frem til vår tid har det vært drevet en svært streng seleksjonsavl i Babolna. Ved stutteriet måtte hestene som gikk inn i avlen gjennomgå svært omfattende og harde bruksprøver, både i riding og kjøring - over lange distanser for å bevise sine egenskaper. I mellomkrigsårene var det rundt 1000 hester ved stutteriet, og seleksjonen kunne derfor være hard.

De gamle stambøkene ble ikke bare avstamming, farge og størrelse notert, men også karakter og fruktbarhet. En Shagya-araber er en hest som på morssiden direkte kan føres tilbake til stambøkene ved hoved-stutteriene i det Ungarsk-Østerikske keiserriket, og som har slike hingster eller fullblods araberhingster på farssiden.

Fra 1.1.90 kun er tillatt med 9 andeler fullblodsaraber (av 16) i 4.generasjon, som en begrensning for registrering og stambokføring.

Shagya-araberen er en juvel i den Europeiske hesteavl. Den helt unike kombinasjon av bruksegenskaper og foredlende arabisk blod har gjort at mange av halvblods-hestene i Europa har innslag av Shagya-arabere i stammen. Også svært mange av de store konkurranse-hestene i dag har innslag av Shagya-araber. Slike eksempler er John Whitaker’s Milton og dressurhesten Rembrandt.

Vi tilstreber å få en hest med mankehøyde mellom 150 og 165 cm, og vi har et minimum pipemål på 18 cm. Med for araber betydelig masse, sterke bein og utmerkede bevegelser kombinert med utholdenhet, godt temperament, intelligens og letthåndterlighet gir den de kvalifikasjoner som kreves av en moderne, anvendelig og robust ride og kjørehest.

Shagya-araberen skal være vakker og utsøkt med et uttrykksfullt hode, velformet ridehesthals, markant overlinje, langt kryss og høytbærende hale. Videre skal den ha kraftige, tørre og korrekte bein.

De første Shagya-arabere kom hit til landet som følge av Zsolt Volent's kunnskap og begeistring for rasen. Volent hadde inntil 1946 vært rittmester og løyntnant ved Babolna,og senere hesteinspektør i Ungarn før han med sin familie kom til Norge i 1956.

I 1970 fikk han kontakt med ekteparet Nyegaard i Danmark som hadde startet et eget Shagyastutteri - Barthahus, der mange av hestene stammet nettopp fra Babolna. Ikke lenge etter kom de første hoppene til Hurum og Norge.

Fra oppstartingen av Norsk Araberhest Forening, NAHF, var Shagya-araberen med, og i 1985 ble det stiftet en egen underavdeling: NAHF's Shagya-avdeling, som skal ta seg av rasens interesser i Norge. Pr. idag er det ca 130 registrerte hester i Norge. De siste årene har det kommet 8-10 nye Shagya-arabere til verden i Norge, og det importeres årlig 1-3 hester.

De norske Shagya-araberne har mange ganger fått god bedømmelse av dommere fra både Ungarn, Danmark, Sverige, Sveits, Tyskland og USA.